Jeg vet en gammel skyststasjon, og er humøren nede
Så slår jeg på min telefon, hold bestes du har rede
Der sitter jeg i karriol, og kjører frem i påskesol
Så sakne gråen bratt sitt dilt, og stanser ved et værvitt skilt
Og humrer stillt
Ja, galloper du gråen min, nå er du fullgått fremme
Stikk bare ben, ta't grinna inn, her har vi begge hjemme
God dag igjen, du gamle brønn, og ut for trammen, linn og lønn
Her er du ala opp, du grå, ble sena av og sena på
Hypp, vil du gå?
Jeg sitter på min sofabenk, den gamle svarte håret
Og svelger ned en velkomstsjenk, og prater nytt av våre
Han best var, han lever av, en jehalsdag, han lever av
Den gamle dro, og jaho, jaho, fikk no' innflykt
Du ensa dag, og sluktna av
Så krabber jeg meg ovenpå, og hilser på mitt kammers
I full tornad på veggen blå, han henger presten lammes
Min lampe fin av postelin, den dufter stygt av paraffin
Men klokka pendler, tikk og tatt, nå legg deg ut
En snikk og snakk, ditt skaberakk
Et sus av gamle lønnetrær, en mus tar til å gnage
Et lite streif av måneskjær, på lammerspreste krage
Det spraker i en halvbrenn glo, nei, tenk at ho har død
Så ærlig skjel, så lys og glad, jeg snur meg rundt om
Ja, ja, og sånn er av
Det suser vind, det sukler vann, det ler i all, det flytter
En orre slår en tone an, men gir det opp og flytter
Å, ævren, ge vår, ja, mest å råttra
De bør for å se
Mot isen gjør de hopp i hopp
At ei april, den yre kropp, slår ut av hopp
Farvel da, gamle kystasjon, snart sitter jeg der nede
Å, takker deg per telefonformund
Tørhet og glede
Farvel da, lammers, postelin og sofabenk og parafin
De andre gir rekordens bild
Å, karneval og vad i bild
Av påskedill
Drommer som du da møtte