Den første sång i køyra fikk, var mors sin sång ved boka.
De mjuke ord til hjarta gikk, de kunne groten ståka.
De i sulla mikk så underlig.
Så stilt og mjukt til sova.
De i synte mikk, ei innfager mikk.
Og fra vår vesle ståpa.
Den vigen ser, egen notit.
Når ik færeug og kvila.
Der stend ein engel smiler blidt.
Som bæreug og kvila.
Der egen kan smila.
Og når ik sliten trøytnar av.
I strid mot alt som veilar.
Ik høyrer stilt.
Frå mors i grav.
Den sång som allting heilar.
De i køyra fikk, var mors sin sång ved boka.
Đang Cập Nhật
Đang Cập Nhật