Deilig er en himmel blå, lys det er å se därpå
hvor de gyllne stjerner blinker, hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden, oss fri segn, oss fra jorden og til segn
Det var midt i julet mitt, hver en stjerne glimtet matt
da med ett där bleg og skue, ens og klar på himlens bue
som en liten stjernesol, som en liten stjernesol
Når den stjerne lys og blir, lod seg se ved midnatt
var det varslet i Guds rike, at en konge uten like
skulle fødes på vår jord, skulle fødes på vår jord
Lovisemenn fra Østeland dro i verven ut på stand
for den konge å oplete, for den konge å tilbe
De fant ham i Davids hjem, de fant ham i Miklehem
uten spil kom det krone, der satt kun en fattig kone
Vukket barnet i sin skjød
Østelands divisemenn fant dock stjernen der igjen
som de skuet i det heie, for i barnets lille øie
funklende og klar den satt, funklende og klar den
Ser du opp på himlen blå med de gyldne stjerner på
kan den stjerne ei du finne, men den bor dog vist herinne
over barnets kongestol, over barnets kongestol
Læs oss fra jorden opp til stedet din, Linke, Linke