De ville svanene.
Det var en gang en konge som var ute og jaktet i skogen.
Da kvelden kom, stoppet han og oppdaget at han hadde ridd seg bort.
Med ett kom en gammel kone gående mot ham.
Det var en heks.
Min gode kvinne, sa kongen, kan du vise meg veien ut av skogen?
Ja, det kan jeg, svarte hun, på en betingelse.
Jeg har en vakker datter.
Gift deg med henne og gjør henne til dronning, så skal jeg vise deg veien ut.
Kongen gikk motvillig med på det.
Den gamle kona fulgte ham til datteren.
Selv om hun var svært vakker, kunne ikke kongen se på henne uten å føle ubehag.
Men han kunne likevel ikke bryte løftet, så han hjalp piken opp på hesteryggen.
Den gamle kona viste ham veien ut av skogen,
og snart ble det en kone som fulgte henne ut av skogen.
Hun hadde holdt bryllup på slottet.
Den første kona til kongen var død, men hun hadde gitt ham sju barn.
Seks gutter og en jente, som han elsket overalt på denne jord.
Han var redd stemoren skulle gjøre barna noe.
Derfor tok han *** med til et slott som lå øde midt inne i en skog.
Veien til slottet var skjult, så kongen brukte et magisk garnøste for å finne fram.
Når han slapp ned nøste, trillet det av seg selv og viste ham veien.
Kongen dro så ofte for å besøke barna sine, at den nye dronningen ble mistenksom.
Hun ville vite hvorfor han stadig vekk dro alene til skogs.
Derfor bestakk hun tjenerne hans, og de fortalte henne om det hemmelige slottet og det magiske garnøste.
Dronningen fikk ikke fred før hun endelig fant garnøste.
Da sydde hun noen hvite silkeskjorter og gjemte en trolldom i hver av ***.
Mens kongen var på jakt, tok hun skjortene med seg inn i skogen.
Ved hjelp av garnøste fant hun veien til slottet.
Barna trodde at det var faren som kom og løpt gledestrålende ut,
men der møtte de den onde dronningen som straks kastet skjortene over ***.
I det samme skjortene traf barna, ble de forvandlet til svaner og fløy vekk.
Dronningen dro fornøyd hjem igjen, men datteren hadde ikke løpt ut med brødrene,
og henne visste dronningen ingenting om.
Neste dag dro kongen for å hilse på barna,
men fant bare datteren.
Hun fortalte at brødrene var blitt forvandlet til svaner.
Kongen sørget, men han ante ikke at det var hans egen dronning som sto bak.
Han prøvde å få datteren med seg tilbake til slottet,
men hun ba kongen om å få bli der en natt til.
«Jeg må dra ut og lete til brødrene mine», tenkte hun.
Da natten kom, løp hun ut i skogen.
Hun løp hele natten, og neste dag til hun var i et annet land.
Endelig kom hun til slottet.
Da kom hun til en hytte med seks senger.
Hun krøp under den ene, og la seg på det hare gulvet.
Da det nærmet seg solnedgang, så hun seks svaner fly inn gjennom vinduet.
I det de landet, ble de forvandlet til brødrene hennes.
Guttene ble sjelig glad for å se søsteren, men gleden vart ikke lenge.
«Her kan du ikke bli», sa de.
«Dette er en røverhule!»
«Kan ikke dere beskytte meg?» spurte hun.
«Nei», svarte de.
«Vi er mennesker bare et kvarter hver kveld!»
Søsteren gråt og spurte.
«Er det ingenting jeg kan gjøre for å sette dere fri?»
«Jo», svarte de.
«Men det vil være å be om alt for mye.
For å bryte forbannelsen kan du hverken snakke eller le de neste seks årene.
I løpet av den tiden må du lage seks skjorter av brennesle.
Snakker du før de er ferdige, blir ikke forbannelsen brutt.
Med ett ble brødrene forvandlet til svaner igjen,
og fløy ut av vinduet.
Jenta bestemte seg for å sette brødrene fri, koste hva det koste ville.
Hun gikk ut i skogen og klatret opp i et tre for å sove.
Neste morgen begynte hun å arbeide.
Hun sank et brennesle som hun sydde sammen,
og brydde seg ikke om at det sve.
Hun hadde ingen grunn til å le, og ingen å snakke med.
En dag fikk noen jegere øye på jenta i treet.
«Hvem er du?» ropte de.
Hun svarte ikke.
«Kom ned!» ropte de.
«Vi skal ikke gjøre deg noe!»
Men hun ristet bare på hodet.
Jegerne klatret opp i treet,
bar henne ned,
og tok henne med til kongen i det fremmede landet.
«Hvem er du?» spurte kongen mildt.
«Hva gjorde du i treet?»
Men fra jenta var det ikke svar å få.
Kongen snakket til henne på alle språkene han kunne,
men hun forblev taus.
Allikevel følte kongen kjærlighet til henne,
og jenta så at han var snill og likte ham svært godt.
Det gikk ikke lang tid før de giftet seg.
Kongen hadde en ond stemor som var misfornøyd med ekteskapet.
«Vet du hvor denne jenta kommer fra?» sa hun.
«Hun sier jo ikke et ord!»
«Hun er ikke en kongeverdig!»
Da det var gått ett år, fikk den unge dronningen sitt første barn.
Den ondskapsfulle stemoren til kongen gjemte barnet,
og sa til kongen at dronningen hadde drept det.
Men kongen trodde ikke på henne,
og ga ordre om at kona hans skulle få være i fred.
Dagene gikk, og den unge dronningen fortsatt å sy nestleskjortene i stillhet.
Etter en tid ble enda en baby født.
Nok en gang gjemte den onde stemoren babyen,
og la skylden på den unge dronningen.
Men heller ikke denne gangen trodde kongen på henne.
Men da den unge dronningen fikk et tredje barn,
som også forsvant på merke.
Ulikeligvis forlangte hoffet til kongen at dronningen skulle stilles for retten.
Den stakkars dronningen ble dømt til døden ved brenning.
Den dagen hun skulle møte sin skjebne,
var den siste av de seks årene i tauset.
For å befri brødrene fra trolldommen,
hadde hun i løpet av denne tiden hverken snakket eller ledd.
De seks skjortene var ferdige,
bortsett fra den ene som manglet høyre ærme.
Den unge dronningen ble ført til et stort bål,
med seg hadde hun de seks skjortene.
Da bålet skulle tennes, ropte hun plutselig ut.
Seks svaner fløy mot henne,
og hjertet hoppet av glede.
Svanene flokket seg rundt henne,
og hun kunne kaste skjortene over ***,
og vips, sto alle brødrene foran henne i god behold.
Men siden den ene skjorten manglet høyre ærme,
hadde den yngste broren en svanevinge i stedet for høyre arm.
Kjære ektemann,
«Nå kan jeg endelig snakke og fortelle deg at jeg er uskyldig»,
sa den unge dronningen til den forbløffede kongen.
Og så fortalte hun ham om forederiet til stemoren.
Til foreldrenes store glede ble alle de tre barna funnet,
og den onde stemoren fikk sin straff.
Faren til de seks brødrene og den unge dronningen,
som i mellomtiden var blitt enkemann igjen,
ble brakt til ***, og så feidet de mange dager i strekk.
Kongen og den unge dronningen levde i fred,
og de ble gamle sammen med de seks brødrene hennes.