Nå skal du få høre ni spennende fortellinger.
Så sett deg godt til rette og bli med inn i en spennende og magisk verden.
Vi begynner med fortellingen om de tre små grisene.
Det var en gang en grisemor som hadde tre små grisunger.
Siden hun hadde knapt med penger, ble hun en dag nødt til å sende ungene ut i verden for å søke lykken.
Da den første lille grisen ruslet bortover veien, møtte han en mann som var en bunt med strå.
«Vær så snill å gi meg stråene, så jeg kan få bygd meg et hus», ba grisen.
Det gjorde mannen, og grisen bygde seg hus av stråene.
Da den andre lille grisen ruslet bortover veien, møtte han en mann som var en stor stable med pinner.
«Vær så snill å gi meg pinner, så jeg kan få bygd meg et hus», ba grisen.
Det gjorde mannen, og grisen bygde seg hus av stråene.
Da den tredje lille grisen ruslet bortover veien, møtte han en mann som var en haug med murstein.
«Vær så snill å gi meg mursteinene, så jeg kan få bygd meg et hus», ba grisen.
Det gjorde mannen, og grisen bygde seg hus av mursteinene.
De tre små grisene levde lykkelig.
Helt i det ene dag kom en stor, stygg ulv til stråhuset.
Ulven banket på døren og sa,
«Lille gris, lille gris, slipp meg inn, slipp meg inn!»
«Aldri i livet!» svarte den første lille grisen.
«Da skal jeg puste og pese og blåse huset ***t ned!» ropte ulven.
Så pustet og peste og blåste han stråhuset ned.
Den første lille grisen løp så fort han kunne bort til broen i pinnehuset.
Snart kom den store, stygge ulven til pinnehuset.
Ulven banket på døren og sa,
«Lille gris, lille gris, slipp meg inn, slipp meg inn!»
«Aldri i livet!» svarte den første lille grisen.
«Da skal jeg puste og pese og blåse huset ***t ned!» ropte ulven.
Så pustet og peste og blåste han pinnehuset ned.
Den første lille grisen og den andre lille grisen løp så fort de kunne bort til broen i mursteinshuset.
Snart kom den store, stygge ulven til mursteinshuset.
Ulven banket på døren og sa,
«Lille gris, lille gris, slipp meg inn, slipp meg inn!»
«Aldri i livet!» svarte den første lille grisen.


«Aldri i livet!» svarte de tre små grisene i kor.
«Da skal jeg puste og pese og blåse huset ***t ned!» ropte ulven.
Så pustet og peste og blåste han alt han kunne.
Men mursteinshuset sto like fast.
Da ulven skjønte at han ikke klarte å blåse ned mursteinshuset, sa han,
«Lille gris, jeg vet om en åker full av store, saftige neper!»
«Hvor da?» spurte den tredje lille grisen.
«På åkeren til brun!» svarte ulven.
«Jeg henter deg klokken seks i morgen tidlig,
så kan vi sammen gå og høste så vi har til middagsmat!»
Men den tredje lille grisen var en smart liten gris,
og allerede klokken fem neste morgen sto han opp og gikk alene for å høste neper.
«Er du klar til å gå?» spurte ulven da han kom til huset klokken seks.
«Klar! Jeg har vært der alt og har grita full!»
«Klar!» svarter den tredje lille grisen.


Ulven ble rasende og sa,
«Lille gris, jeg vet om et herlig eppletre!»
«Hvor da?» spurte den tredje lille grisen.
«I fruktagen til Olsen!» svarte ulven.
«Jeg henter deg klokken fem i morgen tidlig,
så kan vi gå sammen og plukke store, saftige epler!»
Men den tredje lille grisen sto klokken fire og gikk til eppletreet.
Siden det var langt å gå,
så satt han fremdeles i tre og plukket epler,
da den sinte ulven kom gående.
«Lille gris, kom ned og fortell meg hva du syns om eplene!»
ropte ulven.
«De er deilige!» svarte den tredje lille grisen.
«Ta imot! Jeg kaster ned ett til deg!»
Så kastet han et epple så hardt,
at ulven måtte gå et langt stykke for å hente det,
og da hoppet den tredje lille grisen ned og løp hjem.
Neste dag kom ulven og sa til den tredje lille grisen,
«Lille gris, kom ned og fortell meg hva du syns om eplene!»
«Lille gris, det er marked i byen!
Bli med meg *** klokken tre i ettermiddag!»
«Gjerne det!» svarte den tredje lille grisen.
Den tredje lille grisen dro tidligere til markedet og storkoste seg.
Han kjøpte en smørkjerne,
og på hjemveien fikk han se ulven komme gående.
I panikk krøp grisen inn i smørkjernen for å gjemme seg,
men kjernen veltet og trillet nedover bakken.
Da ulven fikk se smørkjernen komme rullende,
ble han redd og løp unna.
Ulven dro hjem til den tredje lille grisen
og fortalte at han var blitt skremt av noe stort og rundt
som hadde kommet trillende rett mot ham.
«Åh, uff! Jeg gjemte meg i smørkjernen da jeg så deg,
og så trillet den nedover bakken!
Jeg beklager at jeg skremte deg!»
sa den tredje lille grisen.
Ulven ble fryktelig sint og sverget at han skulle ta seg ned gjennom pipa
og spise de tre små grisene.
Men mens ulven klatret opp på taket,
gjorde den tredje lille grisen opp i peisen
og satte en stor vanngryte der.
Da ulven kom ned gjennom pipa,
tok den tredje lille grisen av lokket og plass!
Ulven ramlet rett ned i det glovarme vannet.
Med et hyl spratt han opp og ut av pipa igjen
og stormet bortover veien så fort han kunne.
Så levde de tre små grisene lykkelig i mursteinshuset.
Den store stygge ulven så de aldri noe mer til.