Ditt syvmående flyver så videre omkring.
Det er som du glemmer de nære ting.
Det er som du aldri en time har fred.
Du lengter bestandig et annet sted.
Du syns dine dager er usle og grå.
Hva er det du søker?
Hva venter du på når aldri du unner deg rast eller ro?
Kan ingenting vokse og intet gro?
Gå inn i din stue, hvor liten den er.
Så råner den noe ditt hjerte har kjær.
På rope i skogen skal ingen få svar.
Finn veien tilbake til det der.
Du har.
Du har.
Den lyken du søker
Blant blånende fjell.
Kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløse ren.
Men lær deg å elske de nære ting.
Du skal.
Gjør det igjen over.
Jeg ikke.
Jeg ikke.
Teksting av Nicolai Winther
