Glasklart er der skrivevann,
i solm søller luften,
over stranden buger valig
eplerose duften.
Eplerose duften.
Himmel og hav går i ett,
doven skyller vanna
over muslingskaller
og hvite sten i sanden.
Ingen støykymmer
nere dippen
strømme fjernestid.
Intet bindes vid arvet
enn dissen etterspidurit.
Aldrig
drømte jeg om jorden,
no en drøm som så flid,
som i disse perleblikke
lyset etters tid.
Eplerose duften.
