Hørr tunge støvler marsjere
gjennom gater i morgenstund
Unge sjeler som brenner
for sitt land og fremtiden
Og de gir sitt liv uten knussel
for medaljer og heder
Men der hjemme sitter noen og øndres over hva som ble igjen
Kun døde begonier,
døde begonier
Plantet til minne om helter som falt for sitt land
Kun døde begonier,
døde begonier
Visnet i stillhetens havet på den glemtes grav
Det sies så smukt at tida leger alle sår
Men savnet etter den du elsker
vil aldri helt forgå
Og det sies at sorgen styrker
at man rettforelsker seg
Men der inne blør et hjerte som aldri vil få fred
Kun døde begonier,
døde begonier Et minne om faldne helter og alt de gav
Kun døde begonier,
døde begonier
Et navn ristet inn på en stein på den glemtes grav
Et minne om faldne helter og alt de gav