Et brev jeg ventet som aldri nå fram
til meg fra fjernet land
Et spillevand den første vår i mitt synd
Da skyene bar meg hen
Men hvor er du nå?
Du tappte år som bærer på
min hemlighet
Med brev
som forteller eventyr
Og helt til slutt
Hvem jeg er
Hvem jeg er
En gang vår dag lignet evige hav
Var livet sitt eget svar
Alt vi berøvde kalte på oss med navn
I vackre strå vi fant en hav med betydelse Tog vi farvel,
det led mot kveld
Vi vokste av
en sol som gallist i første år
Her en stjernen nå,
vår gården hen
Dans,
dans, vita
Hvor barnet blir stadig eldre
Dans,
dans, vita
Hvor barnet blir stadig eldre
Eldre
Den deriken som ble' bytt ut på Herden største rygdom vi har hatt
Jeg ser
å den verden som vi fikk I stedet for,
hva har vi tatt?
Dans,
dans, vita Hvor barnet blir stadig eldre
Dans,
dans, vita Hvor barnet blir stadig eldre
Eldre,
eldre
Dans, dans, vita Hvor barnet blir stadig eldre
Og i
baner bistad i edre,
tansk, tansk vita.
i baner bistad i edre, tansk, tansk vita.