Hvor ska'
Grax våves sin salt munn måns lykke,
korbetten og glorian døvor mot land.
Vål ankjenningsglede, hev glasset vid drikke,
men nu så var fryd blivet avløst av savn.
Tihist ned i rummet av kaporgods rig,
er stablet i høyden nær halvtundre lig.
Med pesten ombord, søghavn, søghavn,
begravd *** i jord i frälsorens navn.
Sailors upon the sea,
bring them home,
home to thee.
Save their souls, make them free,
oh bring them home, home to thee.
Napoleons krigen,
sin sjyggelod kaste,
Europa sins jævle var spukket i brand.
Slå finden,
slå finden,
det kunne hon haste,
at rive seg løs ut av treldommens band.
Tihist,
ut ved Sørlandets kyst,
dette året,
attenårhundre og ti ble det låret.
I land, *** får geves til striden,
sandørens jord, for tærer med tiden.
Sailors upon the sea,
bring them home, home to thee.
Save their souls, make them free,
oh bring them home, home to thee.
Fremdeles i dag, så gå følge forbi,
når klokken slår midnatt på vei og på sti.
Hør om han sang, bring them home, home to thee.
De vil løst bærer, og det er fordi,
at uinpid jord i det fremmøde land.
Eisjelen får tærer med tydernes tand,
til dalene går over heien.
En ny dag, det er dalens reien.
Sailors upon the sea,
bring them home, home to thee.
Save their souls, make them free,
oh bring them home, home to thee.