Dagerne er blitt så alt for langeVenneløse, triste, gråFør så blei dei ofte litt for trangeHele livet banka påOfte kom då stunder full av gledeMeir enn å gå ølsa avStjernene og sola syntes meir avIsen flykt på himlens håndFør var meir alle samla i ei gateAlle visste alt om degSankane i alt som er tilbakeNoa meir gått kvar vår vekEin gong var meir venner og held samanNå veit det berre hvem du erÅra dei har gjort det til ein annanDu som ein gong var så nærOm då var ofte meg å få bestemmeOm så berre for i dagSå ønskte eg med alle fader heimaAldri meir å skilja lagSå forskjellig er med alle handaNoa er for meg å få bestemme om så berre for i dag Så ønske eg med alle fader heimaSå har vårt blitt mitt og dittAlltid, alltid ville eg kjenne sannetTil ein tid som for oss gikkFør var meir alle samla i ei gate