Nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå.Det er minOg jeg vil skjeJeg henter meg tilOg jeg somBare vil det i detMen nå skal hun ut på livetOg det er bygdødHan hopper opp på bordetOg synger av full halsOg vi syngerNa-na-na-na-na-na-na-na-na-naPå bygdødVar en lunge lys i nattNår hun våkna fekk hos nattAv karen og heim igjenHun hadde tattTok og kastet henne på dødSa så mange gonger førNå stikk ei og jobba i et kjøMen nå skal hun ut på livetOg det er bygdødHan hopper opp på bordetOg synger av full halsOg vi syngerNa-na-na-na-na-na-na-na-na-na-na-naPå mandag er hon der, det er her hon vil væreEn lastebil, tung og sværMed 30 tons lassHe har funnet sin plassBlant asfalt og innfelt madrassMen nå skal vi ut på livetOg det er bygderansHoppa opp på bordetOg synge apelhalsSå vi syngerNananananaPå bygderanNananananaPå bygderanTeksting av Nicolai Winther