Når kvelden kom,
tok Else Steins i hånd,
men ingen hadde sagt
at de et tre satten byrger var.
Han så det som skulle skje,
i angst så datte han med og tenkte
Hun burde holde seg til vegen
Det er så vondt når du træffer en stein
Om sider ble det vår,
og Else strøk igjennom Steins hår Bak et tre sjikket byrger fram,
og så at stein var gått i gang
I angst sprang han byrger vekk,
og tryna i en tørr bekk,
og tenkte Hun burde holde seg til meg
Det er så vondt når jeg træffer en stein
Nolig byrger med hekseskåt,
panna knust og kjevebråd
Livet er ikke som før,
når du fem i dagen i sugerød
Else har vår på besøk,
hun er selvsagt i kjempestrøk Hun har adressa i en filofax,
det er det slik nå til dags Nå sier byrgeret snill,
han kan forstå,
men byrger kan hverke snakke eller gå
Man tenker,
hun burde holde seg til en
Det er så vondt når du træffer en stein
Hun burde holde seg til en
Det er så vondt når du træffer en stein