Når jeg tenger tilbake på min bedre barndoms hjem,
er det en ting som jeg husker ganske klar.
Det er en minne som det efter det tog meg frem,
barndoms hjemmet så trøtt og så rart.
Takk til far,
takk til mor,
takk på hver en dag jeg gik.
Jævles kærlighet vil aldrit bli veljemt.
Takk for alle de venner jeg får min barndom fikk.
Jeg vil aldrit glemme min kære barndoms hjem.
Vi en søskende flok,
er så trøtt vokset opp,
selv om kårene og frøen var små.
Mor og far måtte slide fra solens rødder,
altid se de til ro kunne gå.
Takk til far,
takk til mor,
takk på hver en dag jeg gik.
Jævles kærlighet vil aldrit bli veljemt.
Takk for alle de venner jeg får min barndom fikk.
Jeg vil aldrit glemme min kære barndoms hjem.
Barndomsgårdene svang og vårt hjem vi forlod,
alle har vi nå våre egne hjem.
Takk for de i oss alltid så kærlig forstråd,
ofte mener om hjert og går frem.
Takk til far,
takk til mor,
takk på hver en dag jeg gik.
Jævles kærlighet vil aldrit bli veljemt.
Takk for alle de venner jeg får min barndom fikk.
Jeg vil aldrit glemme min kære barndoms hjem.
Takk til far,
takk til mor,
takk på hver en dag jeg gik.
Jævles kærlighet vil aldrit bli veljemt.
Takk for alle de venner jeg får min barndom fikk.
Jeg vil aldrit glemme min kære barndoms hjem.