Nå skal du få høre historien om Barbie og Pegasus trolldom
Når du hører denne lyden
Kan du bli om til neste side
Og så begynner historien
I et snøfylt kongerike langt unna
Stod en prinsesse ved navn Annika
På skjøyter nedover en frosset elv
Det gikk i full fart nedover den bratte fjellsiden
Mot et stort hopp
Annika traff hoppet perfekt
Og gjorde et elegant nedslag
I det samme kom en isbjørn ung ramlende gjennom trærne
Og landet foran beina på henne
Prinsessen snublet over den og landet i snøen
Hva? sa Annika
Åh, åh, sa isbjørn ungen
Det finnes enklere måter å introdusere seg på
Sa Annika
Mens hun stablet seg på beina igjen
Den lille isbjørnen bare skalv
Ikke si at du fryser
Sa Annika
Isbjørnen nikket og hakket hender
En isbjørn som fryser?
Lo Annika
Prinsessen klemte den lille isbjørnen
Jeg tror jeg kaller deg skjelve
Skjelve smilte brett mot den søte prinsessen
Tilbake på slottet
Listet Annika seg opp trappen
Er det deg Annika?
Sa dronningen
Mor? sa Annika
Vi har lett høyt og lavt etter deg
Sa kongen
Hvor mange ganger har vi sagt at du ikke får forlate slottet uten lov?
Sa dronningen
Men jeg gikk jo bare på skjøyter
Sa Annika
Vil dere kanskje at jeg skal sitte på rommet mitt hele dagen?
Ja!
Sa kongen og dronningen i kor
Din mor og jeg blir utslitt av å engste oss uavbrutt
Sa kongen
Så fra nå blir det ikke mer skjøyter
Det blir mer skjøyting
Vær så snill far!
Sa Annika
Jeg elsker å gå på skjøyter
Men kongen hadde bestemt seg
Annika ga ham skjøytene sine
Og løp opp på rommet sitt mens hun kjempet mot hårene
Samme kveld hørte Annika *k utenfor soveromsvinduet
Hun så ut og fikk øye på et par som skjøytet forbi på vei til en fest
Noen har det gøy
Sa Annika flurtent
På et øyeblikk hadde Annika kommet seg opp av sengen
Og inn i sin fineste sted
Hva sier du til å ta en tur på festkjelvet?
Sa Annika
Prinsessen og isbjørnen snek seg ut av slottet
Og fikk med seg Annikas skjøyter på veien
*ken ledet *** rett til festen
Landsbyboerne skjøytet på den frostende dammen
Og nødt vinterkvelden
Da de oppdaget at prinsessen var blant *** på isen
Stoppet alle opp
Og stirret for bløffet på henne
Stopp ikke opp på grunn av meg
Sa Annika
*ken spilte opp igjen
Og landsbyboerne skjøytet seg ut av slottet
Sammen med den yndige prinsessen sin
Men i mørket høyt over ***
Var det noen som betraktet Annika
Den onde trollmannen Venlok
Stupte ned på sin lumske griff
Og landet på skjøytedammen
Landsbyboerne ble redde og trakk seg unna
Venlok kretset rundt Annika
Hvor har du holdt deg skjult, min kjære?
Spurte Venlok
Hvem er du?
Sa Annika
La meg introdusere meg selv
Sa Venlok
Men det var ikke det
Jeg er din fremtidige ekte mann
Jeg gir deg ditt livs sjanse
Du skal få bli min brud
Din brud?
Sa Annika stokkert
Fra slottet hadde kongen og dronningen
Sett Venlok fly over himmelen
De styrtet av sted for å beskytte prinsessen
Da de oppdaget at Annika
Ikke var på rommet sitt
Visste de med en gang hvor de kunne finne henne
Men til deres forferdelse
Hadde Venlok allerede funnet prinsessen
På skjøytedammen
Nei!
Ropte kongen
La oss være i fred, Venlok
Gi du ordre til meg
Svarte Venlok
Men du har jo allerede en kone
Sa kongen
Det er på tide med en ny
Sa Venlok
Og så rett på Annika
Og dette er den heldige utvalgte
Der tar du veldig feil
Sa Annika forarget
Venlok ble rasende
Og kastet trolldom over kongen og dronningen
Bli til stein
Ropte han
Og kongen og dronningen ble til marmorstatuer
Venlok viftet med tryllestaven sin en gang til
Og så var landsbyboerne også blitt til marmor
Du kan ikke gjøre dette
Ropte Annika
Men jeg gjorde det jo akkurat
Svarte Venlok
Gift deg med meg
Og jeg opphever trolldommen
Eller
Hold deg med selskap
Plutselig kom en vakker bevinget hest
Flygende ned fra himmelen
Hiv dere på
Sa hesten til Annika
Den flygende hesten forsvant opp i skyene
Med Annika og skjelve
Og førte *** i sikkerhet
Annika var i sjokk
Hun kunne ikke tro det forferdelige
Som akkurat hadde hendt familien og folket hennes
Hvem er du?
Spurte Annika
Og hvorfor reddet du meg?
Jeg heter Brietta og er en venn
Svarte den flygende hesten
Brietta fløy høyere og høyere
Opp gjennom skyene
Til det flotte skyetet
Skjelpalasset
Her i skyrike er vi trygge
Sa Brietta
Tre nydelige skyprinsesser
Kom ut av skypalasset
For å ønske *** velkommen
Brietta er tilbake
Ropte Rose
Og hun har noen med seg
Sa Blush genert
Hei jenter
Sa Brietta
Skulle ikke dere være i seng nå?
Jo, er det ikke gøy?
Sa Rose
Kom igjen
Sa Lailak
Skydronningen venter på deg
Brietta fløy innover i skyen
Skydronningens skypalass
Vakre bevingede hester fløy frem og tilbake
I korridorer av krystall
Da de kom frem til den vakre skydronningen Rayla
Bukket Brietta
Deres høyhet
Sa Brietta
Brietta, du har med deg gjester
Sa skydronningen
Hva skyldes det?
Det er Venlok igjen
Svarte Brietta
Annika, dette er Rayla
Skydronningen
Deres høyhet
Sa Annika
Og neiet
Hva har Venlok funnet på denne gangen?
Spurte skydronningen
Han har forvandlet foreldrene mine og landsbyboerne til marmor
Sa Annika
Det smerter meg å høre
Sa skydronningen
Dronningen ga Annika varmere klær
Og selve la seg til rette på et deilig mykt teppe
Vi har aldri hatt et ekte menneske på besøk før
Sa Blush
Bortsett fra søsteren din selvfølgelig
Så er det ikke det
Søsteren min
Spurte Annika forvirret
Brietta
Sa Blush
Men, men
Hun er jo en
Sa Annika
En Pegasus
Sa Blush
Jeg vet det
Men en gang var hun akkurat som deg
Er du søsteren min?
Spurte Annika og Brietta
Ja, svarte Brietta
Men jeg forstår ikke
Sa Annika
Venlok forhekset henne
Forklarte skydronningen
På hennes 16. fødselsdag
Spurte Venlok Brietta
Om hun ville bli hans hustru
Da hun nektet
Brukte han sine mektige trolldomskunster
Til å forvandle henne til en Pegasus
Foreldrene dine klarte ikke
Å bryte trolldommen
Brietta holdt ikke ut
Å se *** så ulykkelige
Så hun kom hit for å bo hos oss i Skyrike
Men hvorfor har ikke more og far
Fortalt meg at jeg har en søster?
Ropte Annika
De ville holde det hemmelig
De var livredde for at Venlok skulle komme etter deg
Forklarte Brietta
Og det gjorde han
Det forklarer hvorfor de alltid har vært så engstelige
Sa Annika
Jeg er nødt til å redde ***
Og be *** tilgi meg
Kan du hjelpe meg?
Jeg beklager virkelig Annika
Sa skydronningen
Men jeg har ingen makt over Venlok
Hva med en lysstav?
Foreslo Rose
Det er bare en myte
Sa Brietta
En lysstav skal være mektigere
Enn til og med Venloks trolldomskunst
Hvor finner vi en lysstav?
Spurte Annika
Man finner ikke en lysstav
Man lager den
Sa skydronningen
Av et mål på mot
En edelsten av is
Som glitrer av håpets evige flamme
Og en ring av kjærlighet
Jeg har forsøkt å lage en i årevis
Sa Brietta
Men det er håpløst
Sammen kan vi klare det, Brietta
Sa Annika
Og så la Brietta, Annika og skjelve i vei
For å finne de tre delene til lysstavet
De satte kursen mot den mørke og skumle forbudte skogen
Ingen går inn i den forbudte skogen
Hvis det ikke er helt nødt
Sa Brietta
Høres ut som det perfekte sted
Å finne et mål på mot
Sa Annika
Nå er vi i hjertet av den forbudte skogen
Sa Brietta
Nifse lyder ga gjenlyd mellom trærne
Ikke vær redd
Sa Annika
Det er sikkert bare vinden
Plutselig som en lysstav
Snublet skjelve i en rot
Og stippet forbi Annika
Og nedover en smal og isete renne
Hjelp!
Ropte skjelve
Annika strakk seg etter isbjørnen
Men før hun visste ordet
Hang hun og søsteren høyt over bakken
I hver sin dyrpelle
En kjekk ung mann stormet fram fra bakom trærne
På en svart hest
Han gjenkjente Annika med en gang
Ser ut som noen har gått litt feil, prinsesse
Sa den unge mannen
Tror du at du kunne slippe oss løs?
Sa Annika utålmodig
Den unge mannen brukte sverdet sitt
For å få *** løs fra fellene
Tusen takk, min herre
Sa Brietta
Jeg heter Aiden
Sa den unge mannen
Annika var så bekymret for selve
At hun knapt enset Aiden
Hun skyndte seg bort til renna
Der den lille isbjørnen hadde forsvunnet
Hvor fører den renna?
Spurte Annika
Til et stort problem
Sa Aiden
Til en kjempe
Stakkars lille selve
Helt alene og i en kjempes vold
Annika måtte redde ham
Hun akte etter ham nedover renna
Hun landet i en kjempestor suppekjele
Selve!
Ropte Annika da hun så den lille isbjørnen
Da dukket det skittende ansiktet til en kjempe opp over ***
Mmm, mer lunsj
Sa kjempen lykkelig
Og slapp noen neper og gullerøtter i kjelen
Olli liker lunsj
Kjempen fyrte opp under kjelen
Og selve nødt varmen
Finn deg ikke for godt til rette
Sa Annika
Dette er ikke noe helsebad
Så fikk Annika en idé
Hun festet den ene enden
Av det lange hårbånet sitt til en gullerot
Svingte gulleroten over hodet
Og kastet den rundt håndtaket på kjelen
Klyve opp
Visket hun til selve
Med selve på ryggen
Begynte Annika å klatre opp hårbånet
Men kjempen tålte
Varnet over ***
Og holdt ut den digre hånden sin
For å stoppe ***
Nå måtte Annika tenke fort
Før hun og selve endte opp som
Lunsj
Bort i veien her bor en ekte kjempe
Sa Annika
Og sammenlignet med ham er du bare en svekling
Selve knep øynene sammen da han hørte dette
Olli, ikke svekling!
Ropte kjempen rasende
Den andre kjempen kan surre seg inn i en kraftig kjetting
Låse den fast til en stolpe
Og bryte seg løs igjen
Med en eneste kraftanstrengelse
Fortsatte Annika
Olli kan gjøre, sa kjempen
Olli kan gjøre alt
Kjempen Olli viklet en kraftig kjetting rundt brystet
Og låste seg selv fast til en stolpe
Så prøvde han å bryte seg løs
Men uansett hvor hardt han prøvde
Så klarte han det ikke
Annika pustet lettet ut over at trikset virket
Hun skle ned fra kjelen
Og rømte med selve
Mens kjempen brølte bak ***
Adjø, Olli, sa Annika
Vi må nok dessverre gå nå
Annika og selve hastet tilbake til Brietta og Aiden
Du er uskadet, sa Brietta
Hvordan slapp du unna kjempen?
Annika holdt opp hårbåndet sitt
Da begynte det å stråle fra hårbåndet
Og så forvandlet det seg til en selvlysende sølvstav
Den må være til lysstaven, sa Annika
Da skjønte de at lysstaven kanskje ikke var en myte likevel
Men det var ikke så mye myte likevel
Nå må vi finne den andre delen, sa Annika
En edelsten av is
De fire eventyrerne kjempet seg gjennom de snødekte fjellene
På jakt etter edelstenen av is
Det snødde og vinden blåste
Jeg skal finne den
Jeg må finne den, sa Annika målbevist
De kom til en praktfull isbred som skinte i solen
Edelstenen av is befinner seg på den breden et sted, sa Annika
Jeg føler det på meg
Brjetta fløy mot den skinne isbreden med Annika, skjelve og Aiden på ryggen
De landet på en ujevn topp
Solen skinte på en hule i isbreden
Annika fulgte lyset, og de andre fulgte henne
Inne i hulen fant de hundrevis av vakre diamanter som funklet i sollyset
Stjernediamanter, sa Brjetta henført
En hel masse stjernediamanter, sa Aiden
Stjernediamanter, sa Aiden
En edelsten av is som glitrer av håpets evige flamme, sa Annika forbløffet
Hun plukket den vakreste diamanten ned av veggen
Plutselig begynte isbreden å riste og skjelve
Taket på hulen begynte å rase sammen
Annika grep skjelve, og de kastet seg raskt på Brjetta's rygg og fløy av sted
Hulen med edelstenen raste sammen, og det fløy is i alle retninger
Brjetta, du er fantastisk, sa Annika
Da Annika holdt staven mot diamanten, virvlet et magisk energifelt rundt ***
Og diamanten begynte å gløde
Nå var det ingen tvil lenger
Lysstaven måtte være virkelig
Nå trenger vi bare en ring av kjærlighet, sa Annika
Jeg kan smi en, foreslo Aiden
Jentene syntes det var en god idé
Aiden lagde et stort bål og dro frem sverdet sitt for å lage den til Aiden
Hun lagde en ring av kjærlighet
Nei, Aiden, sa Brjetta
Bruk kronen min i stedet
Hun bøyde hodet slik at kronen landet mykt foran ham
Men Brjetta, sa Annika
Du får den aldri tilbake igjen
Det kan redde foreldrene våre, sa Brjetta
Og jeg elsker ***
En ring av kjærlighet, sa Annika
Annika ga Aiden staven og diamanten
Han smidde sammen de tre delene over bålet
Da staven var ferdig, hadde den en magisk løv
En lysstav, sa Annika
Så vakker den er
Men kommer den til å virke, sa Aiden
Det skulle Annika finne ut med en gang
Hun løftet lysstaven over Brjetta og lukket øynene
Kjære lysstav
Jeg ønsker av hele mitt hjerte å bryte Wenlocks trolldom over min søster, sa Annika
Magisk støv virlet rundt staven
Diamanten funket og staven glødet
Brjetta ble løftet opp i luften
Og forvandlet til en nydelig jente på 17 år igjen
Jeg kan ikke tro det, sa Brjetta
Mens hun kjente på ansiktet sitt
Du er tilbake, sa Annika med tårer i øynene
Kjære søster
Tusen takk, Annika, sa Brjetta
Nå kan vi slå Wenlocks, sa Annika
La oss dra hjem
Men Annika, vi er milevis hjemmefra, sa Brjetta
Men skidråningen hadde holdt øye med ***
Og nå svevde vakre, flygende hester ned til jorden for å frakte *** hjem
Annika satte opp varten på sin bevingede hest og re på tvers foran Brjetta og Aiden
Som du gjør deg til, sa Brjetta lekent
Treiginger, sa Annika, og redet langt sikker foran de andre
Plutselig falt en mørk skygge over ***
Wenlock kom mot *** på griffen sin
Da han nådde Annika, skjøt han litt

Han fikk skystaven ut av håndene hennes med et lyn fra sin egen stav
Et nytt lyn fra staven lagde en revne i bakken som Annika falt ned i
Aiden, Brjetta og skjelve fant Annika begravd i snuen
De gravde henne frem og brakte henne i sikkerhet i skypalasset
Det gledet skidråningen å se Brjetta som en nydelig jente for første gang
Nei, har du sett, sa dronningen
Jeg trodde aldri det skulle gå, sa Brjetta
Men Annika klarte det
Dronningen fikk en ny skygge over henne
Dronningen så bort på Annika
Har hun våknet ennå?
Nei, sa Rose
Alle så på den vakre, sovende prinsessen
Aiden bøyde seg over Annika og gjorde sitt beste for å vekke henne
Vær så snill å våkne, sa Aiden
Jeg trenger deg
Sakte åpnet Annika øynene
Aiden, sa Annika
Jeg er her, sa Aiden
Skydronningen ga Annika et beger
Drikk dette, sa skydronningen
Så får du kreftene tilbake
Jeg må få tilbake lysstaven, sa Annika
Men Wenlocks palass er omgitt av massiv is, sa Brjetta
Det er ingen vei inn
Vi må redde foreldrene våre, sa Annika
Så vi må finne en vei inn
Brjetta førte *** til en istunnel som gikk ned fjellsiden
Denne fører til Wenlocks palass, sa Brjetta
Men den går rett ned
Og derfor vil ikke Wenlock mistenke at vi kommer denne veien, sa Aiden
Aiden hadde laget skøyter til Annika og seg selv
De tok *** på seg i en fei og susta gårde nedover tunnelen
Skjelve kunne ikke utstå og bli forlatt
Hun hoppet inn i istunnelen og akte i vilfart hele veien ned
Wow, sa Skjelve
Istunnelen endte opp i kjelleren på Wenlocks palass
Annika, Aiden og Skjelve snek seg forsiktig inn i Wenlocks tronsal
Hun kom bort av glittrende juveler og fant lysstaven i en haug av skatter
Men før de kom seg unna med staven styrtet Wenlock inn i rommet
Få tak i staven, beordret han trollene sine
Og til intet gjør ***
Annika rettet lysstaven mot den onde trollmannen og sa
For min families og mitt folks kjærlighet, opphev Wenlocks trolldom
Den magiske staven tilintet gjorde Wenlocks stav
Så ble den skumle griffen til en begnete katt
De tre trollene ble plutselig forvandlet til Wenlocks vakre ekskoner
Og til slutt ble Wenlock selv til et lite troll i alt for store klær
Nei, nei, nei, ropte Wenlock
Dette kan ikke skje
Palasset raste sammen og ut i havet
Wenlock og ekskonene fløt på et isflak
Padle nå, kommanderte de Wenlock
Annika, Brietta, Skjelve og Skjelve
Og Aiden danset av glede
Den onde trollmannen hadde mistet sin makt
Men nå var tiden inne for å skynde seg tilbake til Skjøytedammen
Der Annika sist så foreldrene sine
Da de kom til Skjøytedammen så de at Wenlocks trolldom var brutt
Marmoren som hadde omgitt kongen og dronningen
Smuldret opp og de ble til kjøtt og blod igjen
Landsbyboerne var ikke lenger statur
Annika, du er tilbake, ropte dronningen
Så falt øynene hennes på brystet
Brietta, er det virkelig deg, Brietta, ropte dronningen
Mor, far, ropte Brietta og løp inn i armene på foreldrene sine
Men hvordan er det mulig, sa faren hennes
Det var Annika, sa Brietta
Hun ga aldri opp håpet
Mor og far, sa Annika
Jeg skylder dere en unnskyldning for at jeg har sneket meg så mye ut
Vi skulle fortalt deg sannheten for lenge siden, sa kongen
Skal vi si at vi har snakket om det?

Skuls, spurte Annika
Kongen smilte og omfavnet datteren sin
Etter en gang var kongeriket et lystig sted
Kongen og dronningen hadde fått tilbake den bortkomne datteren sin
Og alle var for alltid trygge for Wenlocks onde trolldom
Og best av alt, Annika kunne stå på skjøyter så mye hun orket
Annika og Aiden skjøytet grassiøst hånd i hånd
Mens selve løp rundt ***
Ro deg ned, kompis, sa Aiden
Pass deg, selve, ropte Annika
Du kommer til å krasje
Selve mistet balansen og snublet inn i skiprinsessene
Annika og Aiden ristet på hodet av den morsomme lille isbjørnen
Du bare må elske henne, sa Annika
Aiden trakk Annika tett inn til seg og så henne inn i øynene
Ja, det skal være sikkert, sa Aiden og smilte
Teksting av Nicolai Winther