Her hviler Anna Lovinda, død 12. april 1872, 20 år gammel.
Hun var enke efter kaptein Ebenezer Hunt, som gikk ned med sitt skiv samme år, 25 år gammel.
Denne gravskriften fra en gammel kirkegård ytterst på Ny-England-kysten ga inspirasjonen til denne sangen.
Anna, Anna Lovinda
Å, tysk kan du høre det nu
Anna, Anna Lovinda
Tysk kan du høre det nu
Det kommer en skute for slukte lanterner så stilt under linjer i natt
Der speidre
Et øye fra ryggen der ute
Der kneiser en skipper bak ratt
Anna, Anna Lovinda
Min pike, jeg kommer i natt
Jeg synger meg en sjanti om Anna Lovinda
Hun hviler så lunt
Under løgn
Syng mens vi stiger fra tangsakte skoger
Ja, syng gode sjanti mann, syng
Anna, Anna Lovinda
Ja, syng gode sjanti mann, syng
Å, sangen skal bli en ny skute for slukte lanterner så stilt under linjer i natt
Og den skal bæres på havmåkens svinger
Og vøgges med vind i mot land
og vøgges med vind i mot land
Skal viskes i gresse omkring hennes leie
og nydnes av bølger mot strand
og nydnes av bølger mot strand
Anna, Anna Lovinda
Anna, Anna Lovinda
Skal nydnes av bølger mot strand
Skal nydnes av bølger mot strand
Ja, tysk kan du høre det, Anna Lovinda
Snart anker en skute i ham
Snart lyder hans fotrinn på stien her nede
Han stanser og visker ditt navn
Anna, Anna Lovinda
Han stanser og visker ditt navn
Ja, sov under liljene, Anna Lovinda
Sov litt under liljer og løv
En vandrer har blottet sitt hode i kvelden
En tanke har knelt på ditt støv
Han stanser og visker ditt navn
Anna, Anna Lovinda
En tanke har knelt på ditt støv
Anna, Anna Lovinda