Min indie bergen
Hvor hesslig fra gikk din skapning og skikk
At allting forstyrret er borde
Du var som en jomfru hver beilede til
Utlendiske skybe deg søkte
Kommersien sto i det høyeste spill
Du var et berømmelig røkte
Den seilende stappen dro i din hand
Med gyllene vimpler og løkte
Vår indie jomfru ble tagen med vold
En rytter slo henne til marken
Men spør du, hva fødde den rytter i skjold?
En hest som var rødbrun i farven
Han nappet din krans
Du tappte din glans
Han røvet var jomfru en arvet
Om morgenen var du som svanen så hvit
Om aftenen sorter en ramne
Din farve forsvant i så hastig en tid
Det kunne så lite deg gane
Din fiende var rask
Med hisk og med hest
Du måtte for krenkelse faune
Men bleven til pulver ditt legen bevent
Urokkelig stod og ditt rykte
Den rytter som fikk dine skanser berent
Skal en dag beskjems og flykte
Din spirefru hendt
Ditt navn står igjen
Det har ei forandring
Det har ei forandring

At frykte
Så lenge som jorden urød livet står
Slik står ditt berømmelig minne
Når bjerget forsvinner og klipper forgår
Så skal også ditt rykte forsvinne
Har bergen tar vel
Gud gleder hver sjel
Som lever og bygger der inne
Så lenge som jorden urød livet står
Slik står ditt berømmelig minne
Slik står ditt berømmelig minne