Jeg har ei lida i, som vekst ut av hendene mine opp på fonga,
som syter nærkensen min trygg fra skjend,
som vekst ut av fange og inn i armkroken.
Bytte små klær, floka tår til i oppe melkebarta,
hundre sommer inn i natta.
Jeg har ei lida i, som står bakom boksebegne og viskesvåre,
som sitter bakpå ryggen og vil henge omkring,
som slipper taket i meg og ut på golvet spring.
Flekkete klær, floka tår til i oppe, alltid på farta,
krypet tøtter til på natta.
Ut av varmen, frem på golvet, ut av døra, ut av bilen,
men aldri ut av hjertet, aldri ut av bønnen.
Gå ut av døra, ut av hjertet, men aldri ut av bønnen.
Gå ut av døra, ut av hjertet, men aldri ut av bønnen.
Veks ut av klær, rota tår, segnekveller, aldri på farta,
hundre sommer inn i natta.
Gå ut av døra, ut av hjertet, men aldri ut av bønnen.